Quo vadis LMS?

Læringsplattformen er blitt spådd en trist fremtid. Hvordan skal denne typen programvare kunne overleve møtet med den voksende mengden Web 2.0-applikasjoner som er fritt tilgjengelig for alle, og kan settes sammen til et digitalt læringsmiljø - alt etter lærere og studenters behov?

Utviklingen av læringsplattformer – Learning Management Systems – i den formen vi kjenner dem i dag, kom for alvor i gang for omtrent ti år siden. Samtidig med at bruken av World Wide Web bredte seg, og med de muligheter og begrensninger som lå i første generasjons nettlesere og webservere.

Så kom Web 2.0 med nye muligheter. Men læringsplattformene er gjerne store og kompliserte systemer. Det tar tid å endre dem. Dermed har de kanskje ikke sett ut som fremtiden for digitalt støttet læring på en stund.

Men vi får nå se. Det var rekordstor interesse for møtet i REN (Research and Educational Network) 11. februar med temaet ”The future of LMS”. Representanter for blant andre It's Learning, Microsoft, Moodle, EdvantageGroup og Mintra – alle produsenter av læringsplattformer deltok. Det ser ikke ut til at plattformene akter å legge seg ned og tørke ut med det første. Tvert i mot ser de ut til å utvikle seg raskt og i mange retninger.

Og hvorfor skulle det ikke være håp for læringsplattformene? Mens Web 2.0-tjenester gjerne gjør én – om enn nyttig og lettbrukt – ting, består en læringsplattform av et sett integrerte funksjoner som er satt sammen spesielt for å støtte læring. Derfor kan de også ha funksjoner og egenskaper det er vanskelig å finne i annen programvare.

I et forsøk på å klarne hodet etter møtet, her er noen av dimensjonene utviklingen av læringsplattformer ser ut til å bevege seg langs.

Er et LMS verdt å betale for?

Bruken av læringsplattformer betales gjerne i form av en lisensavgift - avhengig av antall brukere. Men det finnes også plattformer som er reklamefinansiert eller rett og slett fri programvare du kan laste ned, installere og bruke som du vil.

Det høres kanskje ut som om et enkelt valg. Hvis det da ikke er slik at betalte plattformer som It’s Learning rett og slett er bedre enn Moodle, som er gratis. Men det er det nok delte oppfatninger om.

Hvis du er villig til å bruke et gratis LMS som det er, installere det på en server og slippe til brukere, er Moodle i hvert fall billigere enn It’s learning.

Men hva hvis noe går galt og ting ikke fungerer som de skal? Hvis det kommer ny funksjonalitet og du gjerne vil oppgradere plattformen? Eller integrere den med bedriftens HR-system. Eller vil ha en funksjon som bare din virksomhet vil ha bruk for?

Da trenger du kompetent arbeidskraft. Og dermed er verken It’s learning eller Moodle gratis lenger - og det blir vanskeligere å regne ut hva som er billigst.

Lærer man best alene eller sammen med andre?

Ruller vi ti år tilbake, finner vi mye av e-læringen på CD og de klassiske små e-læringsrutene med ”Neste”-pilene nede i høyre hjørne. Uansett om man syntes denne måten å lære på var et våkent mareritt eller ikke, mutters alene var man i hvert fall.

Etter hvert som konstruktivistiske teorier om læring har fått større oppmerksomhet og forståelsen av uformell læring har økt, har også læringsplattformer begynt å legge vekt på tilrettelegging for kommunikasjon og utveksling av ideer. Moodle for eksempel, skriver at

The design and development of Moodle is guided by a "social constructionist pedagogy".

Så spørs det om læringsplattformene kan konkurrere med Twitter, Facebook og det åpne nettet som sosial arena. Og om kursarrangørene – bedrifter med mange ansatte for eksempel - vil ta kostnadene ved å drive aktiv undervisning og støtte opp under sosiale prosesser i e-læringen.

Er læring i bedrifter og utdanningssektoren det samme?

Næringsliv og skole bruker ikke de samme læringsplattformene. Mens Fronter og It’s Learning har nesten hele markedet i offentlig utdanning – fra grunnskole til universitet -, er næringslivet det viktigste markedet for plattformsprodusenter som EdvantageGroup og Mintra.

Det kan nok være ulike behov i skole og næringsliv. Læreren trenger kanskje verktøy for å lage ukeplaner, mens opplæringslederen må kunne dokumentere ansattes kursgjennomføring. Men jeg er ikke sikker på om det er en god ide at skolen i praksis bare har to leverandører å velge mellom, selv om mye tyder på at det vil fortsette slik inntil videre. Det er kanskje noe av årsaken til at en del lærere velger å gå på nettet og lete opp verktøy de ikke finner i læringsplattformene.

Et annet aspekt er behovet for sporing og kontroll. Skoler har kontrollmekanismer i klasserommet for å sjekke og følge opp læringsresultat. Bedrifter – i hvert fall de som bare gjør kursmateriale tilgjengelig og ikke driver undervisning på nett – trenger ofte automatisk registrering og dokumentasjon av kursgjennomføring og læringsresultat.

Automatisert dokumentasjon kan være lov- eller selvpålagt. Uansett tror jeg den behavioristisk inspirerte e-læringen slikt disponerer for, gir så stusslig læring og motivasjon at man ikke bør utsette folk for den i utrengsmål. Det er kanskje derfor Mintra har laget en applikasjon for erfaringsdeling i oljeindustrien der de har lagt vekt på tilgjengelighet og brukervennlighet fremfor sporing og testing. Det kan være viktigere at erfaringer fra feil og ulykker blir skrevet ned og lest enn å sjekke hvem som leser hva når og med hvilket resultat på en flervalgstest.

Et annet område som kanskje er mer aktuelt for bedrifter enn skoler er læring som er tett knyttet til arbeidsprosesser. Som alternativ til kurspakker og å lære ett sted og bruke kunnskapen et annet, kan man tenke seg læring som er delt opp i små biter som dukker opp når man trenger det. Det er ikke så enkelt å få til, noen husker kanskje den irriterende bindersen Microsoft hadde i Office-programmene? Det må nok gjøres på en bedre måte, men EdvantageGroup mener de er på sporet av en løsning.

Bedrifter vil også kanskje ønske sikre egne data mot innsyn ved å lagre kurs og læringsresultater på egne servere. Det snevrer inn valget av plattform. Ikke alle plattformer er tilgjengelig for lokal installasjon.

Bør det du gjør på en læringsplattform havne på Google?

Åpenhet og deling er populære ord om dagen. It’s Learning arbeider med en endring i arkitekturen i sin plattform som skal gjøre mulig å åpne opp mot skyen av Web 2.0-tjenester. Tanken er at elever skal kunne bruke eksterne applikasjoner på web, men at lærernes evalueringer av arbeidet blir liggende på It’s Learning. De kan det bli et spennende læringsmiljø av, men ett problem gjenstår. For hva skjer når man skriver i blogger, bruker åpne diskusjonsfora, Facebook, eller YouTube for å lære? Hvem eier dataene og hvem kontrollerer hvor de havner og hva de brukes til? I hvert fall ikke norske bedrifter eller skoler. Er det forsvarlig å eksponere noen i en læringssituasjon på det åpne nettet? Selv om evalueringer blir liggende på læringsplattformen, vil selve læringsarbeidet være lagret andre steder – og kanskje følge eleven resten av livet. Det kreves god kompetanse på identitetshåndtering både hos elever og lærere for å unngå problemer.

Bortsett fra noen små og spredte initiativ, har Microsoft har vært påfallende lite synlig i e-læringsmarkedet. Selv om PowerPoint er et av de mest brukte programmene i e-læring, har Microsoft verken læringsplattformer eller spesialiserte forfatterverktøy på produktlisten.

Men de kommer kanskje snart etter. Live, som er Microsofts svar på Googles skybaserte tjenester, inneholder foreløpig ikke funksjonalitet for e-læring, men den skal visstnok være på vei. Det kan bli spennende for alle som er interessert i e-læring.