De digitale innfødte – en moderne vandrehistorie?

Du har sikkert hørt om de digitale innfødte. Digital natives, som de heter i junaiten. De går også under navn som Millennium learners, Generation Y og Digital learners.

Deltar du på konferanser eller leser blogger er det vanskelig å unngå å høre eller lese om dem. De diskuteres overalt. Men har du sett dem?

De innfødte slik vi kjenner dem

Det er snakk om generasjonen som er født etter 1980 og vokst opp omgitt av teknologi som PC-er med nettilgang, spillkonsoller, mobiltelefoner, mp3-spillere og alskens andre dingser. Dette har ikke bare gitt dem andre tekniske ferdigheter og preferanser for hvordan de vil lære enn tidligere generasjoner. De stiller også med forventninger til læringsmiljø som dagens utdanningssystem ikke makter å leve opp til.

Den nye generasjonen beskrives gjerne som gruppeorientert og flink til å gjøre mange ting på en gang. De har en aktiv og utforskende læringsstil og er avhengig av IKT – som beherskes til fingerspissene - for å få tilgang til informasjon og kommunisere.

Digitale innfødte er dermed ganske annerledes enn oss andre, de digitale immigrantene som med ett ben i den gamle analoge og ett i den nye digitale virkeligheten aldri vil bli helt fortrolig med de innfødtes verden.

Da er det kanskje litt krise i utdanningssektoren? Marc Prensky, som i 2001 skrev artikkelen Digital Natives, Digital Immigrants sier det slik:

Our students have changed radically. Today’s students are no longer the people our educational system was designed to teach.

Today’s students have not just changed incrementally from those of the past, nor simply changed their slang, clothes, body adornments, or styles, as has happened between generations previously. A really big discontinuity has taken place.

På den annen side

Beskrivelser av den nye generasjonen er gjentatt så ofte, og er premisser i så mange diskusjoner at det er vanskelig å tenke seg at det er bare tullball. Men har du sett det dokumentert at den nye generasjonen lever sitt liv på nettet og behersker de relevante netteknologiene? At de har generasjonsspesifikke måter å lære på?

Bennett, Maton og Kervin har i artikkelen The ‘digital natives’ debate: A critical review of the evidence gjennomgått forskning som er gjort på området ungdoms teknologibruk og ferdigheter. De konkluderer med at: 

It may be that there is as much variation within the digital native generation as between the generations.

En lignende konklusjon kommer Kennedy, Judd, Churchward, Gray og Krause til i First year students’ experiences with technology: Are they really digital natives? der de undersøkte teknologibruken hos 2120 førsteårsstudenter:

The results of this study highlight the lack of homogeneity in the incoming first year student population with regards to technology and a potential ‘digital divide’ between students within a cohort of a single year level. While some students have embraced the technologies and tools of the ‘Net Generation’, this is by no means the universal student experience. When one moves beyond entrenched technologies and tools (e.g. computers, mobile phones, email), the patterns of access to, use of and preference for arange of other technologies show considerable variation.

Heller ikke påstander om generasjonsspesifikke læringsstiler – så som multiprossessering,  preferanser for visuell informasjon og læring gjennom spill ser ut til å ha noen klar forskningsmessig støtte. Bennett, Maton og Kervin igjen:

In summary, calls for a dramatic shift from text-based to multimedia educational resources, the increased use of computer games and simulations, and a move to constructivist approaches that emphasise student knowledge creation, problem solving, and authentic learning (Brown, 2000; Oblinger, 2004; Tapscott, 1999) based solely on the supposed demands and needs of a new generation of digital natives must be treated with caution. This is not to discount other arguments made for changes to education that are based on theory and supported by clear research evidence, but we suggest that the same standards must be met before radical change is made on the basis of the digital native idea.

Her er et forsøk på en forskningsbasert beskrivelse av Generasjon Y:

Vandrehistorie

En vandrehistorie er en historie som fortelles og gjenfortelles, og gjerne legger på seg med tiden. 

Det kan også være vanskelig å finne opphavet til vandrehistorier, men Bullen, Morgan, Belfer og Qayyum har lett etter litteraturen som startet historien om de digitale innfødte. De har funnet at det er et lite antall artikler og bøker som siteres om og om igjen til støtte for nye gjenfortellinger. I The Net Generation in Higher Education: Rhetoric and Reality har de gjennomgått denne litteraturen:

What all of these works have in common is that they make grand claims about the difference between the millennial generation and all previous generations and they argue that this difference has huge implications for education. But most significantly, these claims are made with reference to almost no empirical data. For the most part they rely on anecdotal observations or speculation. In the rare cases where there is hard data, it is usually not representative. 

Så får vi se hvordan historien vandrer videre. På leirføtter eller mer solid grunn etter hvert.

Comments

[Torhild Slåtto]

Det begynner å komme forskningsresultater omkring de digitale innfødte. Leste nettopp i Aftenposten en notis om forskning på multiprossessering, eller "multitasking". Amerikanske forskere (vet ikke hvilket universitet eller forskningsinstitutt) har funnet at de som bruker mange verktøy samtidig (f eks twitrer, skriver SMS, hører musikk, leser lekser, samtidig)IKKE får gjort mer enn andre. Det går ut over konsentrasjonen på den enkelte oppgave, og totalen blir ikke bedre enn om en gjør en ting om gangen. Der fikk vi den!