Innspill og utfall

Esoteriske høgskoler?

Mengden fritt tilgjengelig undervisningsmateriale på nett vokser. Og det er slett ikke sekunda vare som finner veien ut av undervisningsinstitusjonene. Kanskje finner du materiale som er bedre enn det du har tilgang til på ditt eget lærested. Eller som ikke er å få tak i andre steder enn på nettet. Det har fått en leser (hei Martin!) til å stille noe spørsmål:

Mye å undre på oppi dette:

Hvilken rolle får universitetene og høyskolene?

Hva med de av oss som har som jobb å forklare fag, men samtidig er i alderen der det å legge ut materiale fritt på internett føles politisk riktig - hvordan skille jobb og fritid? Bør man gjemme forelesninger på lukkede læringsplattformer eller legge alt ut på youtube?

Hvorfor skulle ikke universiteter og høyskoler gjøre som Yale og MIT - som legger av mye undervisningen sin tilgjengelig på nett? Hvorfor skulle ikke lærere gjøre undervisningen sin tilgjengelig utenfor et passordbeskyttet LMS?

Riktignok er det juridiske, økonomiske og kulturelle hindre for omfattende publisering av fritt tilgjengelig undervisningsmateriale - men hvis det skjer...hva da?

Vil undervisningen bli dårligere? Vil universiteter og høgskoler miste kunnskapen sin? Vil det bli færre studenter?

Det er viktig å huske på hva slags ressurser som i det hele tatt kan legges ut. Det er digitale representasjoner av undervisning som har foregått eller tekster som allerede er skrevet. Arbeidet med å utvikle forelesninger og tekster er allerede utført når man legger dem på nett. Har man holdt en forelesning er det ingen grunn til å holde den på nytt.
Hvis noen andre har holdt en forelesning er det ingen grunn til å holde en liknende selv. Datamaskinen kan være papegøye - og det frigjøres tid til å lage nye forelesninger, nye tekster og til undervisningsformer som krever aktiv involvering fra lærere. Og hvem vet..kanskje mer forskning?

Kvaliteten på undervisning blir heller ikke bedre av å være utilgjengelig for dem som måtte være interessert. At bare en liten gruppe studenter har anledning til å gremmes eller gledes over en forelesning er neppe noen god driver for kvalitetsutvikling.

Kompetansen vil ikke renne ut av universitetene og bli borte hvis forelesningene blir tilgjengelig på nett. Universitet i Oslo vil ikke gå tom for grunnleggende geografi hvis kollegene i Tromsø så forelesningen deres. Det er ikke sikkert at alle universiteter trenger å utvikle forelesninger i alle emner. Kanskje de kunne bruke noen som allerede finnes og heller brenne kruttet på andre ting?

Og studentene - vil de blåse eksamen, veiledning og kontakt med professorene en lang marsj når de finner forelesninger på nett? Neppe, men de ville kanskje bli bedre studenter hvis de kunne velge blant flere enn sin egen institusjons semesterets nøye tilmålte tilbud av sesongens forelesninger.

Taperne i dette bildet er den industrielle tidsalders kunnskapssyn, snevre konkurransehensyn, dårlig undervisning og sløsing med menneskelige ressurser.  Og LMSer - som jo er laget for å kontrollere læring og stenge uvedkommende ute. Selv om LMSer kan åpnes er er web 2.0 verktøy antakelig  et bedre alternativ. Om ikke YouTube, så kanskje TeacherTube?

Egenproduksjon av e-læring

Egenproduksjon av e-læring var temaet for medlemsmøtet i REN 13. februar. Det var uvanlig godt oppmøte, noe som tyder på at problemstillinger som hvilke typer e-læring bedrifter kan lage selv, hvilke forfatterverktøy som er aktuelle, og hvilke tjenester bedrifter er mest tjent med å kjøpe av e-læringsbransjen er interessante for mange.

Bedrifter ønsker selvsagt å tilby sine ansatte attraktive e-læringskurs. Da er den enkleste løsningen å ringe en e-læringsleverandør og la dem produsere kursene. Det kan det komme gode kurs ut av.

På den annen side er det mange bedrifter som gjerne vil produsere e-læring selv - kanskje for å spare penger eller for å ha bedre kontroll med egne opplæringsprosesser og kursmateriale. Løsningen for bedrifter som vil lage e-læringskurs selv blir da gjerne å investere i et forfatterverktøy.

Man kan jo spørre seg om det er noe poeng i å bruke et spesialisert forfatterverktøy, når kursene som lages ofte blir noe i retning av "Tekst/bilde-->Flervalgsspørsmål-->Tekst/bilde-->Flervalgsspørsmål-->Tekst/bilde-->Sluttest" allikevel. Den type kurs kan man godt lage med enkle html-editorer. Antakelig er salgsargumentet at forfatterverktøyene er integrert med portaler, der kursene kan publiseres og bedriftene har kontroll på hvem som får tilgang til kursene og kan hente ut data om bruk og testresultater.

Dermed er bedriftene på nytt fanget opp av leverandørene. De kan selge konsulenttjenester der deres egne forfatterverktøy ikke strekker til, og kundene bindes opp til leverandørens portalløsning - siden det ikke er noen enkel sak å flytte kurs fra en leverandørs forfatterverktøy/portal til en annens.

Men utviklingen ser ihvertfall ut til å gå i retning av at mange vil bruke slike spesialierte forfatterverktøy for e-læring. Da kan man like godt lete etter hvilket verktøy som er best. En ny kandidat - sluppet 4. februar - er Unison fra Rapid Intake, som er et rent nettbasert verktøy for å lage kurs i Flash. Det er ingen nedlasting eller installasjon av programvare. Eller, som de selv sier:

 

Unison er et forfatterverktøy - og en portal - med flere sterke egenskaper. Det er laget med Adobe Flex - som er en slags storebror til Flash. Dermed har de kunnet lage et grensesnitt i Flash som er enkelt å bruke, og oppfører seg omtrent som et vanlig Windows eller Mac-program. Nedenfor ser du grensesnittet for pruduksjon og strukturering av kurssider. Her er det maler for alt fra enkle testsider til sider med video og spill.

 

Tilgangen til funksjoner er rollebasert, slik at administratorer, utviklere, fageksperter, pedagoger og designere kan ha tilgang til ulike funksjoner og arbeide på det samme kurset.

Nedenfor er et eksempel jeg raskt snekret sammen - med en flervalgstest maskert som rulett. Alle deler av kurset kan redigeres, slik at man kan få kursmenyer og andre elementer på norsk. Inkludert knappen der det står END GAME, som jeg glemte.

Kursene kan publiseres og administreres i en portal. Eller eksporteres i et antall formater - fra SCORM-pakker til filer du kan legge på en CD. Jeg forsøkte meg på eksport til SCORM. SCORM er en måte å pakke sammen kursfiler på, slik at de kan importeres til en læringsplattform. Jeg satte opp geografikurset mitt som en aktivitet i Moodle og det fungerte ganske greit.

 

Hurra

Til slutt, en skikkelig hurra-funksjon for alle oss som liker å fikle: Kurset eksporteres med .fla-filer! Dette er filformatet som programmet Adobe Flash bruker som råmateriale for å lage flash-filene som vi kan se i nettleseren. Dermed er det mulig å redigere alle deler av kurset - etter at det er lastet ned til egen PC. Det er enkelte ting man ikke kan redigere på nettet - for eksempel tekst på knapper som automatisk blir laget. Men alt kan altså repareres - siden .fla filene kan lastes ned.

WiZiQ for Moodle

For en tid tilbake omtalte jeg WiZiQ, et gratis virtuelt klasserom det er verdt å ta en kikk på. I sin ubendige satsing på ting de ikke tjener noe på, har WiZiq nå laget en modul for Moodle som gjør at videokonferanser kan settes opp som en aktivitet i Moodle.

Det eneste man trenger er Moodle og en gratis brukerkonto på WiZiQ. Mange ser ut til å ha fått dette til å fungere, men ikke alle. Selv kom jeg hit, men ikke lenger:

Etter dette feiler det hele totalt på min Moodle-installasjon. Det er kanskje min egen skyld, jeg er ikke så glad i bruksanvisninger. Men videokonferanser i et LMS er jo en god ide, så gjør et forsøk selv.

Gratis virtuelt klasserom

Virtuelle klasserom har gjerne vært forbeholdt de med litt tykkelse på lommeboken. Utrolig nok finnes det nå en gratis konkurrent til highbrow applikasjoner som Adobe Connect og Centra.

Wiziq er en interessant blanding av LMS, virtuelt klasserom og sosial programvare.

Det er en nettjeneste, og man trenger bare nettilgang og Adobe Flash Player (som nesten alle har) for å bruke den. Det vil også hjelpe med bredbånd, mikrofon og webkamera, men nedlasting og installasjon av programvare slipper du.

Selve klasserommet inneholder felter for video og tekst-chat, men den største delen av skjermplassen brukes til visning av innhold i formater som PDF, PowerPoint, Word eller Excel.

Som underviser har du kontroll over hvem er synlig i videofeltet og hvilket innhold som skal vises. Du kan snakke, vise presentasjoner, skrive og tegne. Eller du kan tillate andre å gjøre det samme.

 

 

Gratis?

Det er jo litt mystisk at dette ikke kan koste noe, så en får vel tro de finner noen inntektsmuligheter etter hvert. Foreløpig er det ikke en gang en annonse å se. Her er litt fra deres FAQ:

Does it cost anything to teachers?
WiZiQ is absolutely FREE. We do not charge anything from teachers for using WiZiQ for online teaching. In future, we will offer certain advanced features on WiZiQ for a monthly subscription fee. However, basic features on WiZiQ will always be free.

Do the students have to pay anything?
WiZiQ is FREE for students too. Students can search for teachers and learn online from them. They may seek online help for homework or assignment queries. They can use WiZiQ’s virtual classroom to hold live discussions or sessions.

Fullt av folk

WiZiQ er en undervisningsplattform som ser ut til å fungere mer smertefritt enn andre virtuelle klasserom jeg har sett. Men det store trikset er å få folk til å bruke den. Det har de lykkes med. Plattformen er full av både lærere og studenter.

Hvis du har lyst til å lære noe kan du søke opp lærere eller fagområder. I noen tilfeller kan du finne gratis lagrede sesjoner. Mer sannsynlig finner du kommende sesjoner du kan melde deg på, eller lærere som vil være villig til å sette opp en sesjon. Men da rimeligvis mot betaling.

Jeg fant en gratis sesjon om vedisk matematikk, og for spesielt interesserte kan jeg nå vise hvordan man regner ut at 102 x 103 = 10506, noe som tydeligvis går for å være basal hoderegning i India.

Hvis du vil undervise, kan du laste opp kursmateriale, invitere deltakere og styre hvem som har tilgang til klasserommet. Du kan også oppgi hvilke emner du er villig til å lære bort, enten en til en eller i klasser.

WiZiQ har glitrende funksjoner for å koble relevante lærere til interesserte studenter. Når du finner noe av interesse, er det gode kalender og e-postfunksjoner som ikke lar deg glemme når og hvor ting skjer. Prøv selv.

Deling av læringsressurser

Norgesuniversitetet arrangerte seminar om deling av læringsressurser i UH-sektoren forrige fredag.

Agendaen for seminaret var todelt:

1. Hva trenger vi å vite om deling av digitale læringsressurser i høgere utdanning?
2. Etablering av et samarbeidsforum for læringsteknologi?

Møteledelsen har nå den ikke helt enkle oppgaven å sammenfatte og systematisere det som kom frem under seminaret - så det skal ikke jeg gjøre.

Men inntrykket jeg sitter igjen med etter seminaret er at UH-sektoren sliter med snublefot. Utbredt og effektiv deling av læringsressurser kommer neppe til å skje med det første.

Ikke bare er det slik at Utdanningsdepartementet verken kan eller vil pålegge institusjonene å dele læringsressurser - det ville være å underminere deres rett til å drive undervisningen slik de selv mener er best. Det er også et mylder av juridiske, økonomiske og kulturelle problemer som må løses før UH-instititusjoner kan eller vil dele digitale læringsressurser:

(Skal læringsressurser fra UH-sektoren være gratis? Hvem eier en ressurs - når den er lastet ned og grundig omarbeidet noen ganger? Hvem skal betale for å utvikle den? Hvem har redaktøransvar når informasjonen i ressursen ikke lenger er korrekt? Hvorfor skulle noen sende sitt beste arbeid ut i verden? Ditto.)

Dessuten er det vel ikke sikkert at det finnes så mange gode digitale læringsressurser i UH-sektoren? Fagpersoner er jo vanligvis ikke eksperter på digital pedagogikk og produksjon.

Og hvis det finnes gode ressurser og disse blir gjort tilgjengelig for fri bruk, hvordan skal de organiseres? Hvordan skal de søkes opp? Hvordan skal de kvalitetssikres?

Jeg har ikke tenkt å komme med noen svar her, bare en spådom.

Følgende kommer ikke til å skje i 2008:

• Student Martin synes forelesningen i Psykologiens historie var forvirrende og laster derfor ned en video med samme tema fra et annet universitet.
• Foreleser Kristine synes det er vanskelig å få sving på undervisningen i botanikk og laster derfor ned et par undervisningsopplegg fra en høgskole som er kjent for sin innovative botanikkundervisning.
• Høgskolen i X ønsker seg mer tid til seminarundervisning i Idéhistorie og velger å dekke behovet for forelesninger med de utmerkede videoene fra Høgskolen i Y.

Det mange og seige spørsmål som må løses før UH-sektoren har en effektiv mekanisme for utvikling og deling av læringsressurser. Det spørs om sektoren rekker å bli enig med seg selv før Fronter og it's learning (diglib.no) har satt premissene for hvordan deling skal skje.

Blackboard Scolar - når lenkebibliotekarene er gått hjem

Noen hver av oss sliter med å finne gode faglige ressurser på nettet. Enten det er til eget konsum eller til bruk i undervsining er det vi finner kanskje for mye, for lite eller for dårlig. Vi trenger filtre som kan hjelpe oss å skille ut hva som er verdt å kikke nærmere på.

Den første gode løsningen på denne utfordringen var portaler, samlinger av lenker til nettsteder. Yahoo var tidlig ute med å lage en portal med ambisjonen være innfallsport til alt som var verdt å se på nettet. I oktober 1997 - så Yahoos hjemmeside slik ut:

I 1997 besto yahoo av lenker som noen - personer - katalogiserte og plasserte i en emnebasert hierarkisk katalog man kunne klikke seg gjennom.

Hvis man hadde et nytt nettsted, kunne man sende inn adressen til Yahoo og håpe at bibliotekarene fant den verdig en plass i Yahoos katalog, og kanskje til og med utstyrte adressen med en positiv kommentar. Og de som fikk plass i katalogen var ofte de beste ressursene.

Nedenfor er samme adresse 10 år senere. Bibliotekarene er bukket under for stress og uoverkommelige informasjonsmengder. Det lar seg simpelthen ikke lenger gjøre å katalogisere nettet manuelt. Søkemotoren - en robot med automatiserte kriterier for hva som skal regnes for relevante treff på søkeord - har tatt over.

Men på tross av stadig bedre søkemotorer stilles fortsatt spørsmålet "vet du om noen gode lenker til..." daglig. Vi trenger fortsatt menneskelige filtre. Noen som kan hjelpe oss å finne godt innhold.

Én løsning på problemet er tjenester for sosial bokmerking. Et tidlig eksempel på en slik er del.icio.us, som startet sin nettjeneste i 2004. Brukere av denne gratis tjenesten kan ta sine egne lenker og kategorisere og kommentere dem. Deretter kan de lagre dette i del.icio.us - slik at andre kan bruke informasjonen.

Det er etterhvert blitt mange tjenester for sosial bokmerking, og nå har produsenten av læringsplattformen Blackboard kastet seg på trenden med Blackboard Scholar.

Slik kan det se ut når noen har lagret en lenke i Scholar:

Vi ser hvordan hun som har lagret lenken har valgt å beskrive og kategorisere nettressursen - og hvor mange andre som synes den er så god at de også har valgt å lagre den. Bibliotekaren er tilbake!

Den dårlige nyheten er at det er bare brukere av Blackboard som kan lagre og kommentere lenker. Slikt slår ikke alltid an i en internettkultur som verdsetter deling og fri flyt av informasjon høyt:

(http://www.flickr.com/photos/riddle/402142348/)

Den gode nyheten er at alle vi andre kan søke i Scholars lenkebibliotek - og dra nytte av det Blackboardbrukerne har gravd frem.

En ide for våre hjemlige produsenter av læringsplattformer kanskje?

Duopol

Det var ITU-konferanse sist uke, og it's learning og Fronter presenterte hver sine planer for å integrere søk og avspilling av læringsinnhold fra TV-kanaler og forlag med læringsplattformene sine.

Så vidt jeg kan forstå planlegger It's learning at læringsressursene - i tillegg til enkelt å kunne brukes i it's learning - skal bli tilgjengelige som SCORM-pakker. I så fall vil andre kunne bruke disse ressursene på sine læringsplattformer - eller uten en plattform. Det høres ut som en god ide. Fronter derimot, ser ikke ut til å ha planer om å gjøre noe som helst tilgjengelig utenom Fronter.

Det er vel ikke noe å si på at it's learning og Fronter forsøker å bruke den dominerende posisjonen de har fått til å utvide plattformene sine i retning av en butikk for læringsinnhold. På den måten kan de både tjene penger og gjøre det vanskelig for kundene å bytte plattform.

Men noen bjeller bør kanskje ringe allikevel. Det kan bli vanskelig å være innholdsprodusent hvis veien til skole og høyere utdanning går gjennom dette duopolet. Kanskje ikke så gøy å være uavhengig leverandør av fjernundervisning heller.

Tore Hoel vet mer om dette: http://www.estandard.no/?q=node/120